Eg har vore på haustferie hjå kjæresten.
Han har eit hus som ligg langt frå folk,
midt inne i skogen
(den skogen eg var på vandring i, saman med ulven).
Han har eit hus som ligg langt frå folk,
midt inne i skogen
(den skogen eg var på vandring i, saman med ulven).

Vi vaknar til total stillheit, utan å vite kva klokka er.
Den er ikkje viktig, tida, inne i skogen.
Ikkje skal vi rekke noko
og ikkje har vi avtalar eller plikter som stressar oss.
Den er ikkje viktig, tida, inne i skogen.
Ikkje skal vi rekke noko
og ikkje har vi avtalar eller plikter som stressar oss.

Når kvelden kjem snikande går vi ut på trappa
og kikkar på stjernehimmelen.
Det er som å stå midt i verdsrommet,
beksvart med ei ubegripeleg mengde små lys.
Det er overveldande!
og kikkar på stjernehimmelen.
Det er som å stå midt i verdsrommet,
beksvart med ei ubegripeleg mengde små lys.
Det er overveldande!

Haustferien har vore total avslapning for meg,
kjæresten har laga mat og vaska opp.
Eg har lest, hekla pulsvantar og berre kost meg.
Tenk om vi alle kunne ta slike pustepauser frå kvardagen ...
Vi treng å legge oss til lading iblant:)
kjæresten har laga mat og vaska opp.
Eg har lest, hekla pulsvantar og berre kost meg.
Tenk om vi alle kunne ta slike pustepauser frå kvardagen ...
Vi treng å legge oss til lading iblant:)








