... ei forteljing om kvardagskreativitet og sånn...



onsdag 16. september 2009

R.I.P. Mira

Klokka 1800 i dag døydde hunden til kjæresten, 11 år gammal.


Eg hadde aldri trudd at eg skulle knyte band til eit dyr nokon gong.
Men Mira har ein spesiell plass i mitt hjarte,
det rolege, lydige, audmjuke og hengivne vesenet tok springfart rett inn og blei der.


Vi har delt kosestunder og appelsinbåtar om kvarandre og ho har lært meg mykje.


Sjølv om ho var ei gammal dame so var ho som ei lita jente når vi var ute i skogen,
her et ho blåbær:)
Eg måtte vere raskt ute med spannet
om eg skulle rekke å få med meg ønska mengde bær heim att.

Bileta er tekne i Finnskogen, ved "sommarhuset" til kjæresten.
Der trivdes ho aller best og der skal ho gravleggjast.
På grava skal det ligge fine steinar frå Møre og små ting som ungane ynskjer ho skal ha.

Det er ein trist dag, ungane har hulka seg gjennom kvelden og eg føler meg ganske tom...

*trist*

14 kommentarer:

  1. Det var leit - en kan bli like glad i et dyr som i et menneske.

    SvarSlett
  2. Huff så trist da;o(
    Det er alltid leit når noen en er glad i dør, enten det er mennesker eller dyr.
    Klem....

    SvarSlett
  3. Princess sa faktisk at ho var meir glad i Mira enn i meg og pappaen sin:)
    Og Junior sa at Mira faktisk betydde frykteleg mykje for han.
    Det blir triste dagar framover, vi fekk ikkje tatt farvel med ho, då kjæresten er på austlandet for tida.
    Vi trøyster oss med at ho er smertefri no:)

    SvarSlett
  4. Så trist da. Ja vi blir jo så glade i dyra våre. Har selv hund, og må si jeg gruer meg for den dagen.
    Dere får trøste hverandre. Mira var en nydelig hund.

    Klem Ann<3

    SvarSlett
  5. Så trist Anita, vet hvordan dere har det.
    Nydelige bilder fra et lykkelig hundelig.
    GundaKlem


    En stoooor en ;) Mjau

    SvarSlett
  6. Såå trist, men så vakker som hun var! Sånn hund er det vi ønsker oss her også!

    SvarSlett
  7. Å nei, nå ble jeg trist. For en nyyydelig hund. Uff, det er bare trist..

    God klem fra meg..

    SvarSlett
  8. Så leit! føler med dere. Vet godt åssen det er å miste slik en god venn!

    Stor klem fra Mira.

    SvarSlett
  9. Uff, er leit når det tar slutt.
    Veldig fine bilder, de blir jo gode minner.
    barn og voksne kommer hverandre gjerne litt nærmere når sånt hender.
    Jeg hadde aldri sett pappa gråte før vi mista første hunden hjemme (og da var jeg...23?)

    Vi mistet pusen vår (påkjørt) for 1mnd siden. Han er virkelig dypt savnet.

    Det er mye selskap i dyr, og man blir utrolig glad i dem.
    *trøsteklem*

    SvarSlett
  10. Åh, jeg føler med dere! Jag klarer ikke å tenke på å miste min kjære pusekatt uten å felle en tåre, så nå feller jeg en for dere også!! :(

    SvarSlett
  11. Huff da. Så leit å miste en så kjær venn. Nydelig var hun på bildene. Dyr blir som et familie medlem og det er så fryktelig trist å miste den. Jeg føler med deg....

    SvarSlett
  12. Trist, så trist, så trist. *Tørke en tåre* Det er fælt å miste de kjæreste kjære dyrevennene og -barna våre. Tenker på dere.

    Godt at dere har en fin plass til henne på Finnskogen. Å ha et sted å gå til er uvurderlig.

    Vi mjauer og piper og klemmer hele gjengen. Til kjærsten også.

    <3

    SvarSlett
  13. savner henne stort. Mer enn jeg trodde gikk ann. Men får trøste oss med at hun har det bedre nå og leker med sin mor i hundehimmelen :') hilse masse til Kristine og Sander. Klem til dere alle fra Linn <3

    SvarSlett
  14. Åååååh.....

    Kjære vakre Mira! R.I.P

    Jeg glemmer aldri den uken jeg passet henne. Hun sov på armen min hver natt og var til stor trøst i en vanskelig periode.

    All min medfølelse til dere

    -Heidi

    SvarSlett

Kommentarar blir verdsatt:)